Styringsrenten i Norge og basispunktene som legges til: Fra krise til krise?

Norges Bank økte styringsrenten med 25 basispunkter til 3% nå i mars. Boliglån-renten du må betale kan fort ligge 1,5 til 2% høyere enn styringsrenten. Fattig trøst: Det har vært verre før i manns minne.

Norges Bank økte styringsrenten med 25 basispunkter etter sitt møte i mars. Et basispunkt er lik en hundredel av 1%. Styringsrenten økte derfor med 0.25% til dagens nivå på 3% (mars 2023). Norges Bank forklarer oss videre at «Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi. Styringsrenten er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp». I fjor til samme tid het det i meldinger fra banken at renten på boliglån som følge av økt styringsrente ville doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Nå (26.03.2023) snakker vi om mer. Den siste prognosen fra Norges Bank antyder 0,5 prosent økning i styringsrenten i løpet av neste halvår. Deretter anslås det at styringsrenten vil ligge uendret et år eller så før den på slutten av 2026 er nede på 2,5%. Det er videre mer sannsynlig at rente-toppen blir 0,25% høyere enn at den blir lavere.

Boliglånsrenten, den du betaler til banken din, er en annen skål. Den følger den såkalte pengemarkeds-renten kalt NIBOR som ligger 0,25 til 0,5% over styringsrenten. I tillegg beregner bankene seg et risiko-påslag på 1,0 til 1,5% eller mer avhengig av bankens vurdering av din og sin egen soliditet. Dette betyr at du må regne med en rente på boliglånet opp mot 5-6%. Det vil sikkert plage mange. Det er kanskje ingen trøst, men det har vært verre før enn det vi foreløpig ser for oss nå. i årene før og etter 1990 ble nybygde boliger tvangs-solgt av banker som krevde renter over 10%, og som etterlot seg husløse, tidligere huseiere, noen med gjeld, som disse fortsatt måtte betale renter og avdrag for i banken. Vi får håpe at vi ikke ender der, selv om det er krig i verden.

Retorikken eller språket som brukes i omtale av styringsrenten reiser mange spørsmål for en menigmenn som meg når det gjelder pengepolitikk. Hvorfor bruker f.eks. Norges bank «basispunkter» i stedet for prosenter eller promiller? Forklaringen er ifølge samme kilde som ovenfor: «The reason that traders use basis points to express changes in value or rate is because it can be clearer and prevent any ambiguity. This can help expedite communications and avoid trading mistakes. Since the values of financial instruments are often highly sensitive to even small changes in underlying interest rates, ensuring clarity can be very important for traders». Vi snakker altså om «stammespråk» utviklet «…for traders» helt på nivå med forklaringene som kommer rundt styringsrenten og den styring Norges bank bidrar med ved å sette denne renten opp eller ned: Man «trykker på bremsen» eller «trykker på gassen» slik en tidligere sentralbanksjef beskrev bruk av styringsrenten. Retorikken viser til bruk av fysisk eller mekaniske innretninger som vi alle vet virker. Men bruk av styringsrenten er ikke med i fysikk-pensum. Sentralbanker har ingen bremser å bremse med, eller gasspedaler å trykke på.

Tilbake til Hikelandia og en styringsrente som ikke virker etter hensikten. The Economist 4. februar i år vendte tilbake til Hikelandia, en gruppe av land som alle startet tidlig med å heve styringsrenten, i god tid før USAs sentralbank gjorde det samme. Sentralbankene i disse landene tok gjennomsnittlig hardere i enn USAs sentralbank. Norge tilhørte denne gruppen av land sammen med Brasil, Chile, Ungarn, New Zealand, Peru, Polen og Sør-Korea. Ingen av disse landene ble belønnet med lavere inflasjon som i sin alminnelighet er målet med å heve styringsrenten. The Economist mener dette reiser spørsmål ved hvor effektiv pengepolitikk i form av økte styringsrenter er når det gjelder å få kontroll på pris-stigning. Alle åtte land i Hikelandia-gruppen slåss fortsatt med høy inflasjon. I Norge skal prisveksten holdes på 2.5%, det såkalte inflasjonsmålet, og styringsrenten er virkemiddelet man har for å holde prisene der. Høyere lånerenter, som følger av økt styringsrente, bidrar ikke til å redusere inflasjon, men det skader landenes økonomi, mener man etter dette i redaksjonen til The Economist. Den økonomiske veksten avtar, men inflasjonen forblir fortsatt høy.

Mange meninger, men ingen peiling. Dette var overskriften på et innlegg av Marcus Hagedorn, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, i DN 31 januar i år. Han hadde lyttet til "Debatten" ledet av Fredrik Solvang den 19. januar der syv samfunnsøkonomer var invitert til å diskutere om dyrtiden er unødvendig. Hagedorn er skuffet over det faglige nivået på debatten. Martin B. Holm som er amanuensis og kollega med Hagedorn ved Økonomisk institutt anklages for å bruke en utdatert teoretisk modell som grunnlag for sine uttalelser og for manglende kunnskap om empirisk forskning på episoder med høy inflasjon i Argentina. Gisle Natvik, professor i økonomi ved BI, er også, i følge Hagedorn, hengiven i forhold til den samme ubrukelige teorien. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen har et syn på arbeidsledighet og inflasjon som er utdatert og kynisk. Professor Torfinn Harding ved NHH "ignorerer gladelig" flere tiårs forsknings-innsikter. Og slik fortsetter innlegget til Hagedorn. Ikke rart at det blir vanskelig å holde styr på styringsrenten med en slik mangel på samstemthet. Kanskje burde man gjøre som professor i innovasjon ved BI, Peder Inge Furseth foreslo i Aftenposten 21. desember i fjor å "La sosiologer sette renten". Furseth mener at "Det norske samfunnet ville fungert bedre. Økonomien ville bli utsatt for færre rystelser, og den ville fungert vel så godt".